hits

Ina Marie

HIKE OPP DOBBINS LOOKOUT

  • 21.11.2017, 04:42

Det er virkelig noe helt eget med naturen her i Arizona, og nå som oppholdet vårt her går mot slutten prøver jeg å nyte det litt ekstra. Den beste måten å gjøre det på, er å komme seg ut på tur! Vi har hatt to spreke damer på besøk i uka som gikk, og da ble det turer både til White Tanks (et fjellområde i Surprise) og South Mountain. I South Mountain ligger Dobbins Lookout, et utkikkspunkt hvor man ser utover hele Phoenix by og omegn. Utsikten er rett og slett upåklagelig! 

Vi kjørte faktisk opp til Dobbins Lookout like etter vi kom hit i sommer for å overvære solnedgangen, men denne gang skulle vi altså gå opp. Nå i november er det deilig turtemperatur på rundt 25 grader, så det går absolutt an :-D Turen opp til Dobbins er seks-syv kilometer lang på en fin og godt merket sti. Langs stien er det selvfølgelig mange fine kaktuser å se på  ♥

På en skikkelig klar dag er utsikten ennå mer spektakulær enn dette, tenke seg til. Byen vår ♥♥♥ Martin tok forresten med seg drona på turen og fikk filmet noen veldig fine klipp utover The Valley og fjellene rundt. 

Foruten et par turer har uka med besøk bestått av soling, shopping, kino, overnatting i Scottsdale og avslapping. Takk for besøket, Oda og Eli ♥ Etter at vi hadde kjørt besøket til flyplassen søndag dro vi hjem for å gjøre oss ferdig med pakking. I morgen skal vi nemlig sende avgårde flyttekassene våre, og det er en del ting og tang som skal pakkes ned. Kassene blir fullere og fullere for hver gang vi flytter, rare greier.. Nå begynner vi omsider å se lyset i enden av tunnelen :-) 

TOMBSTONE & TUCSON

  • 20.11.2017, 02:52

Fredag kveld forrige uke plukket vi opp Oda og Eli på flyplassen her i Phoenix. Så koselig med besøk fra Norge, det hadde vi gledet oss til :-D "Ferien" fikk en pangstart da vi allerede lørdag morgen satte kurs sørøst mot cowboybyen Tombstone. Nå som vi har så lite tid igjen i ørkenen gjelder å utnytte helgene godt, og dette var noe vi virkelig ville få med oss før ferden går videre tilbake til Florida. Kjøreturen til Tombstone tok om lag tre og en halv time, og vi dro dit sammen med store deler av vårt faste reisefølge. 

Tombstone er kanskje best kjent som stedet hvor den berømte gunfighten ved O.K. Corrall fant sted, og har fått rykte på seg for å være en autentisk westernby. Faktisk en av USAs best bevarte! I disse gatene har western-skikkelser som Doc Holliday, Wyatt Earp og Clanton-brødrene tråkket sine cowboyboots. Fra å være en liten gruveby skjøt befolkningstallet i Tombstone fart på slutten av 1870-tallet, og det dukket opp både bordeller, teater og saloons. Den dag i dag kan man fortsatt se en og annen cowboy eller cowgirl her, men de fleste er nok tidsriktig antrukket mest på grunn av turistene. 

Litt som å bli tatt tilbake i tid til den ville vesten å rusle rundt i Tombstone! 

Noen ville innom denne sjappa for å teste skytekunnskapene sine. 

Etter lunsj kjøpte vi oss billetter til et gunfight-show. Her ble "slaget" ved O.K. Corrall gjenskapt. 

Etter showet ble det litt mer sightseeing og titting i butikker. Vi måtte også selvfølgelig innom en klesbutikk for å se på Tombstone-moten, som inneholder cowboyboots, hatter og pistolhylster. For å nevne noe. 

Før vi dro fra Tombstone gikk vi også innom Bird Cage Theatre, et gammelt teater hvor det visstnok skal være spøkelser og gjenferd. Faktisk gikk det an å kjøpe billetter til en guidet tur rundt teateret på natta hvor man forsøker å få kontakt med "åndene". Teateret åpnet allerede i 1881, og på bare syv år ble 26 mennesker drept der inne. Den dag i dag finnes det over 100 kulehull i bygningen, men ettersom vi ikke betalte oss inn fikk vi bare se et av dem, i bardisken. Historien vil ha det til at en misfornøyd cowboy skjøt etter dørvakta da han ble kastet ut av teateret. 

Stilig by :-D 

  Etter besøket i Tombstone kjørte vi til Tucson, Arizonas andre største by. Tucson er blant annet hovedsete for University of Arizona, så da benyttet jeg, Martin, Oda og Eli anledningen til å få med oss en amerikansk fotballkamp. Kan jo ikke bo i USA et år uten å ha gjort det, vel?! Dette er altså collegefotball, men amerikanerne sparer ikke på verken pomp eller prakt av den grunn. Vi snakker cheerleaders, korps, fyrverkeri og svært så engasjerte supportere. Slaget på banen stod mellom Arizona Wildcats og Oregon Beavers - og endte med en overlegen seier til hjemmelaget! Skal sies, vi så ikke ferdig hele kampen da de kan vare i opptil fire timer. Såå blodfans er vi ikke, haha. 

GOOO WILDCATS! Vi var i utgangspunktet skeptiske til om vi kom til å skjønne mye av selve spillet, men det gikk overraskende greit. Det var ikke alle poengene på tavla vi klarte å tolke, men essensen i spillet tok vi ganske fort. Da ble det jo faktisk litt spennende også :-) Imidlertid var det utrolig mange avbrudd i spillet, eksempelvis når det var reklamepause i TV-sendinga, timeouts osv. Å spille fire minutter tok kanskje 20 minutter på klokka, haha. Derfor er det kanskje ikke så rart at kampene varer så utrolig lenge.

Denne lørdagen var det også Veterans Day i USA, og det ble blant annet markert med nasjonalsang og et stooort flagg. Representanter fra både US Air Force, US Army og US Navy var blant de som holdt i det gigantiske flagget. En fin gest! Vi fikk også overvære et frieri på kampen, under en av de mange pausene. Da var det en mann fra US Army som nettopp hadde kommet hjem fra tjeneste i Irak som overrasket kjæresten sin med frieri - foran hele stadion. Og han fikk ja!! Med andre ord fikk vi god valuta for billettene våre, synes vi selv. Etter kampen dro vi for å møte resten av gjengen på bar, og kvelden endte opp med karaoke før vi fant hotellsenga. Takk for turen ♥

LATELY IN SURPRISE

  • 07.11.2017, 23:06

Hei og hopp!! Bloggen har gått litt i glemmeboka de siste ukene, men her kommer en liten oppdatering på livet over dammen. Etter roadtripen til Page og fjellturen vår til Humphreys Peak i oktober har vi stort sett vært i hjemme i Phoenix, men det betyr ikke at vi har ligget på latsiden, hehe. Selv har jeg kommet i mål med to nettkurs som jeg har tatt gjennom det lokale biblioteket, Martin har vært på jobb, i tillegg til en del artige arrangement her i Phoenix.

Siste helga i oktober var det klart for oktoberfest i Goodyear, noe vi kjøpte billetter til allerede i sommer. Vi fikk høre av noen andre nordmenn som hadde vært på dette før at dette var en utrolig morsomt fest, og det stod absolutt til forventningene. Festen fant sted på flyplassen i Goodyear, og her var det satt opp biergarten, langbord og scene. Det var hyret inn et tysk band for anledningen, i tillegg til "bayersk buffe" med både helstekt gris, bratwurst og surkål. OMG, surkål!! ♥♥ Den ga meg nesten litt julestemning, haha. På tapp var det selvfølgelig tysk øl, inntatt fra store ølmugger! Ølmuggene fikk vi faktisk til odel og eie, men de veier seriøst 10 kg hver så hvorvidt de blir med oss hjem er usikkert... 

PROST! 

Samme uke var vi jentene på tur med hikingcluben her på Luke AFB. Her samles forsvarsfruer fra ulike land for å gå på tur en gang i måneden, et sosialt og bra tilbud. Ettersom temperaturene har vært så høye her er det først nå på senhøsten at det er behagelig "turtemperatur", så vi rekker dessverre ikke å være med på å så mange turer før vi drar herfra.. Uansett! Den første turen med klubben var i White Tanks, et fint turområde som ligger rundt 20 min unna her vi bor. Jeg, Martin og Espen var på tur i disse fjellene i juli, den gang til Waterfall Trail. Denne gang gikk vi Waddell Trail, en relativt kort tur i flatt terreng. Det var jo også med barn på turen så det passet fint! Herlig å komme seg ut i denne vakre naturen! 

I uka som gikk var det også Halloween, og det må jeg innrømme at jeg hadde veldig store forventninger til ettersom det er en stor høytid i USA. Halloweenpynten kom i butikkene allerede i september, og vi har også sett hus her hvor de har pyntet voldsomt med skjelett og spindelvev i hagen. I god tro handlet vi derfor inn mengder av godteri i håp om at det skulle komme noen utkledde barn på "trick or treat". Dessverre var det ingen barn som banket på døra :(( Det til tross for at vi så mange barn utkledd som gikk i området der vi bor da vi kjørte hjem fra trening denne kvelden.. Tydeligvis er det ikke så utbredt med knask eller knep i slike leilighetskompleks som vi bor i, da man heller går til strøk med eneboliger. Jaja, sånn kan det gå! 

Et lite glimt av en av mange vakre solnedganger her ♥♥ Nå har vi faktisk bare tre uker igjen her i Arizona, og de skal nytes til det fulle. Blant annet får vi besøk senere denne uka, og det gleder vi oss veldig til! 

HIKE OPP HUMPHREY'S PEAK

  • 07.11.2017, 22:14

Forrige lørdag dro vi på en skikkelig langtur sammen med resten av gjengen som bor her, denne gang til fots! Turen gikk til ingen ringere enn Humphrey's Peak, som er Arizonas høyeste fjell. Mount Humphreys rager 3851 meter over havet (12 633 ft). 

Processed with VSCO with f2 preset

Fjellet ligger i Flagstaff, en by et par timer nord for oss. Vi kjørte allerede i 06-tiden lørdag morgen for å komme i gang i rett tid. Veien opp er 7,7 kilometer lang, og tur/retur bør man beregne åtte timer. Vi hadde derfor forberedt oss på vår mest krevende fjelltur hittil, med sekken full av vann, proviant og solkrem. På kjøreturen opp til Flagstaff plukket vi høydemeter etter høydemeter, og da vi kom fram til parkeringsplassen hadde vi gått fra 300 meter over havet til 2800 meter over havet. Vi skulle altså bestige 1000 høydemeter. Da vi begynte å gå var det iskaldt (!!), så jeg pakket på meg både longs, lue og votter. Heldigvis ble det varmere utover dagen, i tillegg til at vi gikk oss varm. Første del av turen gikk for det meste i skog med lett stigning, før vi omsider kom oss over tregrensa. Rundt tregrensa var det faktisk is på trærne! 

Vi tok hyppige pauser på veien opp for å ikke slite oss helt ut. Når man er så høyt over havet som dette er også høydesyke et element man må ta i betraktning, ettersom lufta er så tynn. Heldigvis berget vi greit hele gjengen, bortsett fra litt ørhet og svimmelhet til tider. Vi var sjeldent alene på stien da det er mye folk som går opp fjellet på denne årstida, og av mer erfarne fjellgeiter fikk vi etterhvert fortalt at vi nærmet oss The Saddle, et utsiktspunkt om lag halvannen time før selve toppen. Her tok vi en rast og fikk i oss en matbit før siste etappe på turen.

Her begynte beina til både meg og Martin å bli rimelig seige, så vi bestemte oss for å holde dem i gang i jevnt og rolig tempo. Med syrefest i beina kom vi oss omsider til toppen! Stolt!! Og fantastisk utsikt på toppen. 

Etter litt sjokolade på toppen begynte vi på nedfarten, som forøvrig føltes ulidelig lang.. Haha. Sola var på vei ned innen vi kom oss i bilen, og da var det straka veien til Five Guys for å fylle på med burger før vi kjørte hjem. Slitsomt, men verdt det :-D 

MONUMENT VALLEY & FOUR CORNERS

  • 26.10.2017, 04:13

Søndag var det på tide å ta avskjed med Page etter to fine dager i den lille byen. Men ferden gikk ikke hjem til Phoenix! Når vi først befant oss så langt nord, bestemte vi oss for å krysse av to andre attraksjoner på lista. Så, tidlig søndag morgen etter frokost hoppet vi i bilene med kurs mot Monument Valley. Monument Valley er en ørkenregion i Navajo-reservatet på grensa mellom Arizona og Utah, kjennetegnet av røde, vakre fjellformasjoner. Her har uttallige filmer blitt spilt inn, særlig i Western-sjangeren. Kjøreturen til Monument Valley fra Page tok om lag to timer, og landskapet ble vakrere og vakrere etter hvert som vi nærmet oss. På turen inn i Monument Valley krysset vi også grensa til Utah, og det måtte vi selvfølgelig ha et bilde av! 

Da vi ikke var så gira på å betale 20 dollar per bil for å slippe inn i Monument Valley Navajo Tribal Park (hvor landskapet antageligvis er på sitt fineste?), stoppet vi heller på veien som ble udødeliggjort i filmen Forrest Gump. Det var nemlig her, på veien bak meg i bildet over, at Gump plutselig sa at han ville hjem - etter å ha løpt USA på tvers ganger to. En legendarisk filmscene med legendariske omgivelser! Her holdt vi lenge på med bildetaking ettersom veien tross alt er trafikkert, og det ikke er lagt opp til at turister skal vandre ut i veien for å ta bilder. Haha. 

Tor Einar gjenskaper scenen fra Forrest Gump :-D 

Etter det kjørte vi videre inn i Utah, en delstat som er rik på vakker natur. Det er så mange ting vi kunne tenkt oss å se der oppe, men man rekker dessverre ikke over alt man vil se på ei slik helg. Uansett, på veien til neste stopp lå Mexican Hat. Vi stod rimelig langt unna, men om dere legger godviljen til ser dere at steinen som nærmest balanserer der oppe på fjellet kan se ut som en hatt. En mexikansk en, sådan. 

Kjapp tissepause ute i bushen før vi var ute på veien igjen, denne gang med kurs mot Four Corners Monument. Four Corners er stedet hvor delstatene Arizona, Colorado, Utah og New Mexico møtes. Monumentet ligger (selvfølgelig) helt øst, og tok rundt halvannen time med kjøring fra Monument Valley. På veien til de fire hjørnene kjørte vi dessuten inn i Colorado. 

I fire delstater på en gang! Kult :-D Nå har vi faktisk vært i totalt 13 delstater, noe som ifølge appen Been utgjør 26 prosent av hele USA. Vi har fått sett og gjort utrolig mye i løpet av dette halvåret, det skal være sikkert. Four Corners var forresten ikke stort annet enn dette monumentet, i tillegg til noen boder hvor det var native americans som solgte egenproduserte varer. Vi hadde nok sett for oss at det skulle være mer rundt det, men det var det altså ikke. Hele gjengen var rimelig sulten etter dette, men da var det en time til nærmeste sivilisasjon, haha. Det er uansett kult å ha vært der! Etter vi omsider hadde fått i oss en matbit begynte vi på den lange kjøreturen hjem - omtrent seks timer i bil. Mye kjøring på ei helg, men det var det verdt :-) 

HORSESHOE BEND

  • 26.10.2017, 03:29

Etter besøket vårt i Antilope Canyon dro vi videre til neste attraksjon i Page, nemlig Horseshoe Bend. Her snirkler Colorado River seg gjennom landskapet, og formet en slags hestesko. Resultatet er intet annet enn nydelig! Vi dro hit like før sola skulle gå ned, og lyset var fint. "Fjellet" ble rødere og rødere etter hvert som sola gikk ned. 

Som ventet var det mange turister som var ute i samme ærend som oss, men heldigvis vi fikk plass på parkeringsplassen. Deretter var det rundt 10 minutter med gåing før vi kom fram til kanten. Det er cirka 300 meter rett ned fra kanten, og ettersom steinen ligger "lagvis" er det partier som er mindre trygge å gå på enn andre. Fikk litt hjertebank av folk som slengte beina utfor kanten når de satt på slike tynne steinflak.. 

Naturen i Arizona er virkelig noe for seg selv ♥

PAGE, ARIZONA

  • 21.10.2017, 03:14

I helga som gikk ble nok en langtur! Neste by på bucketlista vår på denne kanten av USA var Page, en liten by som ligger helt nord i Arizona. Page er kjent for sin helt unike natur, og attraksjoner som Antilope Canyon, Lake Powell og Horseshoe Bend, for å nevne noe. Alt dette ville vi selvfølgelig oppleve etter vi hadde kjørt i rundt fire timer fra varme Phoenix. Etter vi hadde sjekket inn på hotellet vårt dro vi ut for å spise middag. Videre tok vi taxi til det eneste utestedet (?) i Page, en superlokal pub hvor et superlokalt band tilfeldigvis underholdt. Det ble en veldig morsom kveld! Neste dag var imidlertid oppe i rett tid for å se mest mulig av vakre nord-Arizona.

Ferden startet med et besøk til Glen Canyon. Dette kan vel kanskje sies å være bittebittelillebror til den mer kjente Grand Canyon. Landskapet er overraskende likt, og veldig vakkert. For å demme opp Colorado River som renner gjennom Glen Canyon har de bygd Glen Canyon Dam, som dere ser på bilde nummer to. Demningen er 220 meter høy og ble bygd på midten av 1950-tallet. Demningen har lagd innsjøen som i dag kalles Lake Powell. Store deler av Lake Powell-reservoaret ligger faktisk i Utah, og innsjøen har blitt en populær feriespot i områdene rundt. 

Se, så vakre farger! Kan godt forstå at det populært å ha båt her. Vi stoppet innom besøkssenteret ved selve demningen og et utsiktspunkt over Lake Powell mens vi først var i gang. Korte avstander mellom attraksjonene, det liker vi. 

Mellom slagene ble det lunsj på den lokale burgerbaren Chill 'n Grill, som hadde noen av de beste burgerne vi har smakt i USA. Og det er ikke rent få, haha. Gode og mette dro vi videre til neste attraksjon: Antilope Canyon. Dette er to såkalte "slot canyons" som begge ligger i indianerreservatet Navajo. Vi dro til Upper Antilope Canyon, som visstnok skulle ha finere lys enn Lower Antilope Canyon (som ligger under bakkenivå). Etter en humpete kjøretur bort til selve Antilope Canyon kunne vi endelig tre inn i dette underverket. 

Antilope Canyon ble til gjennom flere tusener av år, hvor kraftige oversvømmelser og vær og vind har formet fjellet slik. Hvor fantastisk er ikke det?! Det var helt unikt å vandre gjennom, ta på steinen og ikke minst se lyset danse så vakkert der inne. Det er totalt fire selskaper som opererer med guidede turer der inne, så vi hadde et visst tidsskjema å forholde oss til. Det ble derfor ikke ubegrenset med tid til fotografering, og det var heller ikke enkelt å fange det øyet så på kameraet. For det var rett og slett nydelig ♥♥ Kan forresten nevne at verdens dyreste fotografi er tatt her inne, og ble solgt for rundt 6 millioner dollar hvis jeg ikke husker helt feil. Turen gjennom canyonen tok en drøy time, og da vi kom ut hadde vi rødt støv i håret og på klærne. Det var altså ikke uten grunn at guiden vår hadde på lue og buff foran ansiktet, hehe. En opplevelse vi sent glemmer! 

CAMPING IN THE WOODS

  • 18.10.2017, 00:23

Forrige mandag var det Columbus Day i USA, og da fikk gutta fri. Langhelg, woho! Fredagen gikk bort til avslapping på sofaen. Jeg var i seng rundt ni, litt jetlagged etter turen til Norge. Lørdag var det avdelingsmiddag med jobben til Martin i Litchfield Park.  En veldig trivelig kveld! Søndag var vi invitert med på campingtur med en kollega av Martin. Turen gikk til Stoneman Lake, cirka to timer med bil nord for oss. Før avreise hadde vi handlet inn både soveposer og stilongs, og saumfart flyttekassene våre etter de varmeste klærne vi kunne finne. Vi pakket vel i grunnen mest for strandliv og varme da vi flyttet til USA, så det var ikke bare enkelt, haha. 

For selv om det fortsatt er over 30 grader på dagtid her hvor vi bor, skal man altså ikke kjøre langt nordover før temperaturene synker ganske så dramatisk. Stoneman Lake ligger omtrent 2300 meter over havet - like høyt som Galdhøpiggen (!!) - og da snakker vi kulde. Ettersom vi kjørte opp forholdsvis sent på dagen var det mørkt innen vi kom fram til campsiten hvor de andre hadde slått leir. Før vi var fremme kjørte vi laaaangt inn i skogen på en jordvei, og vi tøyset litt med det i bilen at "her er det ingen som vil høre oss rope om hjelp", haha. Vel fremme ble det musikk og øl rundt bålet, grilling av pølser og marshmallows. Såå koselig ♥♥ Mens vi satt rundt bålet hørte vi rop fra både elk (slags blanding av hjort og elg) og coyote, som det tydeligvis kryr av i området. Det er visst "mating season", så da må det ropes litt på det andre kjønn. Det er visstnok også mye bjørn i området, men det hørte vi heldigvis ikke noe til..

Gutta var oppe før soloppgang neste dag for å bli med ut å se etter coyote, mens jeg og Marit sov ut på litt. På det kaldeste var det 1 minusgrad, og jeg må innrømme at jeg frøs litt da jeg våknet om morgenen. Heldigvis hadde vi fått låne et varmeapparat som hjalp mye! Vi våknet til strålende vær, og etter frokost ble det skyting på blink og kjøring av firhjuling. Dette jo bare være noe av det mest amerikanske vi har gjort her borte, haha. Veldig glad vi ble med selv om utstyret vårt kanskje ikke var helt på topp! 

En av de to hundene som var med på turen. Se, så fin ♥

Martin i sitt rette element! :-D 

SAN DIEGO

  • 10.10.2017, 20:03

I midten av september dro vi og resten av gjengen til San Diego, California. Dette er en by vi har hatt på "må-se"-lista vår siden vi kom til Arizona, og vi har ikke akkurat hatt mindre lyst etter at flere har rost byen oppi skyene. Det bor cirka 1,5 millioner mennesker her - helt sør i California og nesten på grensa til Mexico. Byen er kjent for blant annet vakre parker og strender, så dette kunne bare ikke bli feil :-D 

Vi var oppe tidlig fredag morgen med kurs mot kysten. Turen til San Diego tar rundt fem timer med bil. Før vi var fremme i San Diego stoppet vi ved Glamis, et stort felt av sanddyner like etter man krysser grensa til California. Da sanddynene åpenbarte seg følte jeg plutselig at jeg var i Egypt eller noe, for dette var virkelig ørken i ordets rette forstand. Wow! 

Etter innsjekk på hotellet vårt i Mission Valley tok vi Uber inn til Old Town San Diego, cirka 10 minutter unna. Gamlebyen anses ofte for å være Californias fødested, da det er her man finner de eldste sporene etter spansk bosetting i delstaten. På 60-tallet ble gamlebyen derfor etablert som en historisk park for å ivareta den rike historien. Deler av gamlebyen er omgjort til gågate, og her var det blant annet museum, restauranter og butikker. Jeg følte nesten at vi vandret rundt i Mexico da vi var i gamlebyen, hehe. 

Vi spiste en sen lunsj i gamlebyen (selvfølgelig mexikansk mat, hehe), og tittet innom et par butikker. Blant annet var vi innom en veldig liten og søt godteributikk hvor de hadde meget bra utvalg av søtsaker. Etter vi hadde kjøpt oss noe søtt gikk jeg og Martin ut for å vente på resten. Da kom det bort to asiatiske damer som signaliserte at de ønsket å bli tatt bilde av foran butikken. Martin tilbyr seg å ta bilde av dem, men da sier at de vil bli tatt bilde av MED Martin. Haha, vi ble litt forundret da de begge begynte å posere sammen med han. Jeg prøvde å spørre hvorfor, men engelskkunnskapene deres var ikke helt på topp. Vi konkluderte med at det kan ha vært det røde håret hans - eller at de forvekslet han med en kjendis?! De virket i alle fall storfornøyde med å ha fått et bilde med han, haha :-D 

Etter å ha besøkt gamlebyen tok vi Uber ned til Gaslamp Quarter i sentrum av San Diego. Gaslamp kalles det historiske hjertet av San Diego og er kjent for sitt livlige natteliv med mange restauranter og klubber. Vi ruslet litt gatelangs før vi bestemte oss for å ta en drink på en rooftopbar for å se solnedgangen. 

Fantastisk utsikt og veldig koselig å sitte rundt "bålet".  Her ble vi sittende til det ble både mørkt og ganske kaldt (rundt 20 grader - kaldt for oss som bor i Arizona..) før vi tok kvelden. 

Lørdag var det båttur som stod på planen! Når man er i en kystby som San Diego er det en veldig fin måte å se seg rundt på :-) Før vi omsider kunne ta plass på båten var det litt kaos med billetter, da den båten vi opprinnelig hadde kjøpt billetter til var dobbeltbooket. Noe irriterte gikk vi tilbake til salgsluka for å klage, og heldigvis fikk vi plass på annen båt. Som dere ser var det nydelig vær i San Diego denne lørdagen så båttur kunne faktisk ikke passet bedre! 

Guiden på båten fortalte oss om de mange skipene som ligger ankret opp i marinaen, og det var ikke rent få heller. San Diego er hjem til store deler av USAs marine, så flere av skipene vi så var militære. Mange kule farkoster å se! Vel så godt var det å bare lene seg tilbake og nyte havlukta, hehe. 

Søndag pakket vi bagene og sjekket ut av hotellet før vi kjørte inn mot marinaen igjen. Da var det klart for et besøk på USS Midway, et tidligere hangarskip som nå er omgjort til museum. Skipet var det største av sitt slag fram til 1955, og tjenestegjorde i totalt 47 år. Det inkluderer Vietnamkrigen og Golfkrigen. Skipet er enormt, så her var det bare å begynne i ende og jobbe seg både oppover og nedover. 

Inne var det simulatorer, utstillinger, giftshop og ikke minst lugarer og kontrollrom. Lugarene for soldatene var knøttsmå, mens offiserene hadde mye bedre plass, haha. Det var så mange smale ganger og trapper som snirklet seg ned at man nesten kan bli litt klaustrofobisk. Og ikke minst retningsvill! Oppe på dekk var flystripa og selvfølgelig en hel masse fly og helikopter. Dette var nok hovedattraksjonen for gutta, hehe. På dekk var det ulike guider som alle har tjenestegjort på USS Midway, og vi satt oss ned for å høre på en tidligere pilot. Han fortalte blant annet om hvor krevende det kunne være å lande på et hangarskip med begrenset plass, på natten, i uvær. Spennende! 

 Etter noen timer ombord på USS Midway var vi alle klare for en matbit. Turen gikk til Cheesecake Factory - og OH MY GOD. Det måltidet glir rett inn på topplista over noe av den beste maten vi har spist så langt i USA. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hva jeg ville spise (for mye digg på menyen), så jeg endte opp med både scampi og biff (haha), og jeg nærmest skrapte tallerkenen. Hit MÅ dere dra hvis dere er i USA. Om så bare for å spise ostekake i alle mulige tenkelige varianter og smaker. Varm anbefaling der altså :-D 

Før vi satte snuten hjemover mot Phoenix dro vi til Mexico. Nesten, i hvert fall. Bak Martin ser dere gjerdet som skiller USA og Mexico, og denne parken kalles Border Field State Park. Dette er vel så nærme man kommer Mexico uten å dra inn i selve Mexico, hehe. På Mexico-siden av grensa var det full fest med mariachi-band, mens på USA-siden var det stille og rolig. Vi så ikke annet enn en Border Patrol-bil da vi var der. Ganske stor kontrast hvis man tenker på grensa mellom for eksempel Norge og Sverige?! At vi befant oss bokstavelig talt i grenseland fikk vi også merke på kjøreturen hjem da veien går langs med grensa til Mexico. Her var det nemlig en grensestasjon hvor samtlige biler ble stanset og en narkotikahund luktet på bilen. 

Vakre, vakre California ♥♥♥ Takk for turen! 

BEARIZONA & WILLIAMS

  • 07.10.2017, 18:26

Da vi kom hjem fra vår lille staycation var det fortsatt en dag igjen av Labor Day Weekend - og den måtte vi selvfølgelig også utnytte. Denne gang gikk turen til Williams, en liten by cirka to og en halv time med bil fra her vi bor. Hele gjengen var tidlig oppe for å få mest mulig ut av dagen. Vi hadde nemlig en del ting vi skulle rekke over! Etter en liten time med kjøring nordover var første stopp Montezuma Castle, et nasjonalt monument i byen Camp Verde. 

Dette "leilighetskomplekset" dere ser oppe i fjellet er altså Montezuma Castle. Dette er svært godt bevarte boliger som ble bygd og brukt av Singua-folket lenge før moderne tidregning. Det skal ha tatt tre århundre å bygge det ferdig, og boligen har 20 rom fordelt på fem etasjer. Dette er en av USAs best bevarte "cliff dwellings", mye fordi den ligger forholdsvis beskyttet fra vær og vind der oppe i fjellet. Hvordan de klarte å bygge dette med begrensede verktøy og hjelpemidler er i grunnen ganske utrolig! Ikke rart det tok lang tid, hehe. Årsaken til at de bygde boligene så høyt over bakken skal ha vært beskyttelse fra fiender og oversvømmelser. 

Fascinerende byggverk! Boligene skal ha vært åpen for offentligheten tidligere (uten at jeg skjønner helt hvordan folk kom seg opp dit?), men på grunn av slitasje og sikkerhet er de nå stengt av. Det er en egen park rundt boligene som forvalter området og vi betalte rundt 10 dollar hver for inngang. Anbefales hvis man skulle være i området :-D 

Etter en liten time på veien igjen var det klart for Bearizona, kanskje verdens kuleste dyrehage?! Bearizona ligger noen minutter med kjøring fra Williams, og er blitt kjent for sin "drive thru"-opplevelse gjennom parken. Jeg, Martin, Sara og Tor Arne kjørte i samme bil, og etter at inngangsbilletten var betalt kjørte vi gjennom porten hvor dyrene er. Konseptet er altså at dyrene går "fritt" rundt om i parken. Og da snakker vi både bjørner, ulver og bison - for å nevne noe. Wæ! Var litt skeptisk til å begynne med, må jeg innrømme. Hva om en bjørn hoppet opp på panseret på Camaroen vår?! Haha, heldigvis gikk det veldig fint. Både vi og Camaroen overlevde kjøreturen. Tidvis synes jeg noen av dyrene kom litt vel nærme oss, men det gikk bra. Det var skiltet at bilvinduer og dører måtte være låst under turen, så det ble så som så med bilder. Derfor tok vi en busstur gjennom parken for runde to.

Det som var mest spennende (og litt skummelt) ved kjøreturen gjennom var å se alle bjørnene. Vi trodde kanskje at det var et par bjørner i området, og at vi måtte være forberedt på å ikke få sett dem - men slik var absolutt ikke. Det var bjørner å se nesten overalt hvor vi snudde oss, både i badekar, oppe i trær og på bakken. Jeg hadde aldri sett bjørn før (tror jeg ikke..), så det var veldig artig å få sett. Et lykketreff var at vi også fikk være vitner til litt lekeslossing mellom to bjørner. Mektige dyr, det er det ingen tvil om!

Før vi kastet inn håndkledet gikk vi også en runde gjennom den "vanlige" delen av dyreparken hvor det blant annet var rev, geiter, bever og grevling. 

Etter besøket i Bearizona begynte vi å bli sultne, og da passet det fint å kjøre inn til Williams for litt påfyll og sightseeing. Williams er en liten by med drøyt 3000 innbyggere, men er populær blant turister både fordi den er et historisk stopp på Route 66 - og fordi den kalles porten til Grand Canyon. 

Vi ruslet gjennom Main Street hvor det ble middag og litt shopping. En sjarmerende liten by! Og se så mye grønnere det er bare et par timer nordover for oss! Arizona altså ♥♥ Etterhvert begynte å klokka å nærme seg hjemreise, og da var vi alle ganske slitne. Uheldigvis for oss skulle hjemturen vise seg å bli ganske mye lengre enn det vi hadde tenkt på grunn av kø ned mot Phoenix. Dette var jo ei stor utfartshelg, så det var kanskje ikke så rart. I tillegg til køkjøring kom det også en heftig thunderstorm over oss og det blinket som en gal på himmelen. Da var det deilig å finne senga etter en lang og innholdsrik dag! 

LABOR DAY WEEKEND

  • 06.10.2017, 23:22

Omsider et livstegn her på bloggen! Det har vært noen hektiske uker, med blant annet en lynvisitt til Norge i forrige uke. Nå er vi tilbake i Surprise, og er klare for å ta fatt på de siste månedene her i Arizona. Tida går alt for fort, altså.. Det lir mot høst nå, og vi merker at det er kjøligere på morgen og kveld. Heldigvis er det fortsatt 30 grader ++ på dagtid, så oktober her i ørkenen er rett og slett deilig! 


Første helga i september var det Labor Day i USA, en nasjonal helligdag hvor de aller fleste har fri fra jobb. Vi benyttet langhelga til å ta en såkalt staycation i Phoenix-området. Staycation betyr altså at man ferierer i egen by, og det er et veldig populært konsept her i Arizona. Ettersom vi var en stor gjeng som skulle tilbringe langhelga sammen, tok vi en liten "twist" på den typiske staycation - og leide et hus gjennom Airbnb i stedet for hotell. Sosialt og morsomt! Vi endte opp med å leie et veldig fint hus i Queen Creek, en drøy time unna oss og øst for Phoenix. 

Den største attraksjonen ved huset var kanskje det fine uteområdet med en liten golfbane, basseng, grill og jacuzzi. Etter vi hadde fortært tacoen og spilt spill bar det derfor ut i poolen hvor vi holdt det gående ut i de sene nattetimer. Lørdag ble det grilling, avslapping ved bassenget og god drikke før vi sjekket ut søndag morgen. Veldig trivelig helg med mye latter! En fin gjeng vi er her med ♥

Damene har funnet seg til rette i jacuzzien. Staycation var innertier! 

HIKE IN LAKE PLEASANT

  • 12.09.2017, 06:47

Den siste ferieuka denne sommeren ble hjemme i Arizona. Heldigvis for oss bor vi i en fantastisk delstat hvor det er mye å finne på! Naturen her er virkelig noe for seg selv, med nydelige fjell og store kaktuser. Den er som skapt for å dra på tur, gitt at det ikke blir for stekende temperaturer. En dag i ferien bestemte vi oss for å kjøre opp til Lake Pleasant Regional Park, en liten times kjøring nord for der vi bor. Lake Pleasant er en menneskeskapt innsjø midt i ørkenlandskapet, og i fjellene rundt vannet går det mange turstier på kryss og tvers.

Vi startet dagen i parken med en hike til Pipeline Canyon. Dette er en tur på rundt seks kilometer, altså ganske overkommelig til tross for 40 varmegrader. Med masse vann la vi ut på tur - og det første som møtte oss var et esel som hadde funnet seg en liten gressflekk. Da kom jeg plutselig på at det stod på nettet da jeg sjekket ut ruta at det var ville esel i området, uten at jeg hadde tenkt nevneverdig over det. Haha. En kar som kom i motsatt retning like etter kunne fortelle at det var en hel flokk på stien lenger bort, og da kjente jeg at jeg ble litt skeptisk. Karen kunne heldigvis opplyse at esel er sky av seg og redd mennesker. Haha, fjoh!

Fantastisk natur! Og mange kule kaktuser på stien ♥♥♥ Vi så heller ingen flere esel.. Når vi nærmet oss enden av Pipeline Canyon Trail fikk vi, som lovet, nydelig utsikt over Lake Pleasant. Lake Pleasant er forresten et viktig reservelager av vann i denne delen av Arizona, i tillegg til å være et yndet rekreasjonsområde.

Etter turen kjørte vi til et de av mange rasteplassene i parken. Her var det satt ut griller og benker, og det er visstnok veldig populært når det blir litt mer levelig i lufta. Mens vi var der var det riktig nok ikke et eneste menneske å se på mils avstand, haha. VI hadde pakket med oss en liten matpakke - og unnet oss en Kvikk Lunsj etterpå. NAM!! Beste tursnacksen som finnes :-D 

Etter den lille pikniken vår dro vi ned til vannet for en dukkert. Når vi først var så nærme et vann skulle vi selvfølgelig utnytte muligheten til å bade :-D Det var ikke akkurat noe hvit sandstrand her (som vi fant i hvert fall), og det virket mest tilrettelagt for vannscooter og båt. Men så lenge vi hadde på slippers gikk det fint. En herlig dag i Lake Pleasant! 

NEW YORK PT. 6

  • 11.09.2017, 19:55

Det tok seks lange innlegg, men her kommer altså siste reisebrev fra New York! Fjoh. Før jeg gyver løs vil jeg ønske alle dere hjemme et riktig godt valg! Vi har selvfølgelig gjort vår borgerplikt og sendte avgårde stemmene våre per post for en stund siden. NRK har heldigvis gjort direktesendingene sine fra valgnatta tilgjengelig for oss i utlandet, så jeg skal følge valget tett i dag/kveld. Woho :-D Ellers har det vært mye ekstremvær i USA den siste tida, kanskje særlig på sørøstkysten hvor Hurricane Irma har herjet med full styrke. Vi tenker ekstra mye på fine Florida i disse dager ♥


Back in New York! Mandag var dagen vi skulle reise hjem til Phoenix, men før flyet gikk hadde vi noen timer å slå i hjel. På dette tidspunktet var vi vel egentlig ganske klar for å reise hjem, litt slitne og småsyke etter ei veldig innholdsrik uke. Vi sov derfor ganske lenge før vi sjekket ut av hotellet, lagret bagasjen vår og gikk opp mot Times Square og Madame Tussauds. Som kjent er dette et voksmuseum hvor det står utstilt en rekke kjendiser, skuespillere, politikere og artister. 

MADAME TUSSAUDS WAX MUSEUM

Skamløs posering med Jennifer Aniston, Kim Kardashian, Barack Obama og Jimmy Fallon, hehe. Det er helt fascinerende hvordan de klarer å lage disse voksdukkene. De ligner jo helt vilt mye, nesten litt freaky. Prosessen med å lage en voksfigur tar tre til fire måneder, så det er et langtekkelig arbeid med mange detaljer som skal på plass. De aller fleste kjendisene som er utstilt har stått modeller hvor det er blitt tatt nesten 400 ulike mål og bilder, og totalt 20 kunstnere er involvert i å lage selve dukken. Prislapp for en ferdig voksfigur? 220 000 dollar!!

Et stopp innom hos Donald Trump og det ovale kontoret måtte vi selvfølgelig også, haha. Etter Madame Tussauds gikk vi bort til 5th Avenue for litt shopping. Denne dagen var det solformørkelse i USA, og vi ville gjerne kjøpe oss et par av disse brillene for å få sett det. Uheldigvis for oss var vi litt sent ute, og det var ikke et eneste par å oppdrive i hele New York da mandagen kom. Da formørkelsen nærmet seg topp i New York stoppet store folkemengder i gata og i parker for å overvære fenomenet. Vi gikk til Bryant Park hvor vi fikk låne et par briller av ei hyggelig dame. Så det løste seg heldigvis likevel :-) 

GRAND CENTRAL TERMINAL

Etter solformørkelsen og en ispause gikk vi videre til Grand Central Terminal, USAs travleste togstasjon og en selvskreven attraksjon i New York. Tusenvis av mennesker passerer stasjonen daglig, i tillegg til at bygningen er en stor turistattraksjon med millioner av besøkende hvert år. Dette må være den fineste togstasjonen vi noen gang har sett, med fantastisk arkitektur. Grand Central minner meg forresten helt sykt om Gossip Girl og første episode hvor Serena kommer tilbake til New York. Hehe, serienørd much. 

Så var det på tide å sette kurs mot flyplassen. Shit, for by dette er. Som jeg nevnte i første innlegg var forventningene store etter alt jeg har sett fra denne byen, men New York innfridde på alle mulige vis. Energien og atmosfæren er virkelig helt unik - og MÅ oppleves. 

På gjensyn, New York! Takk for en fantastisk ferie!! ♥♥ 

NEW YORK PT. 5

  • 08.09.2017, 20:10

Lørdag tok vi subwayen ut av Manhattan og over til Brooklyn, en annen bydel i New York. Fra subwaystoppet i Brooklyn, som ligger på andre siden av East River, gikk vi til berømte Brooklyn Bridge. Broen er en av USAs eldste, og stod ferdigstilt i 1883. Det var forresten ganske deilig å gå rundt i Brooklyn da det var litt færre folk der, haha. 

BROOKLYN BRIDGE

Som dere ser viste værgudene seg fra sin beste side denne lørdagen, så etter hvert som vi krysset den 480 meter lange hengebrua fikk vi nydelig utsikt over Manhattan og East River. Som på de fleste store turistattraksjonene i New York, var det tettpakket med folk her. Man gikk som sild i tønne, i tillegg til at det var en mye brukt sykkeltrase ved gangfeltet. Vi stoppet derfor kun for å ta litt bilder før vi gikk videre over Lower East Side på Manhattan. Herfra ruslet vi egentlig bare rundt for å se hva denne delen av Manhattan hadde å by på. Etter hvert gikk vi oss på en "tropical summer party" hvor det var plassert ut en diger vannsklie, DJ, sandkasser og hengekøyer. Haha, det hadde vi ikke forventet å se her. 

LOWER EAST SIDE

Martin hadde lagt inn et ønske om å se kontorbygningen til Youtube-kjendis Casey Neistat. Martin er stor fan, så etter litt sightseeing i Lowe East Side gikk vi videre til kamerabutikken som sponser Casey og kontoret hans. De ligger vegg i vegg med hverandre. Vi fikk dessverre ikke sett han i person, men jeg tror Martin syntes det var ganske kult å ha vært der likevel. 

K&M

På kvelden hadde vi avtalt å møte en gammel studievenninne av meg fra NTNU som nå studerer i New York! Vi bestemte oss for å møtes på en rooftop bar i Midtown for å ta en øl. Det var lang kø for å komme seg opp til rooftopen så vi hadde litt flaks der. 

POD 93 ROOFTOP BAR

Meg og Thea :-) For en trivelig kveld. Nydelig utsikt og ikke minst deilig temperatur når sola har gått ned. 


Neste dag tok vi subwayen ned til Canal Street og Chinatown. Kan jo ikke reise til New York uten å besøke Kina, eller hva?! Hehe. Helt merkelig å plutselig gå inn i en miniversjon av Kina, med nye lukter, folk, butikker og restauranter. Noe av det første vi bet oss merke i var alle som kom bort til oss og forsøkte å selge oss falske merkevesker og klokker. "Chanel?", "Rolex?" hørte vi rundt oss omtrent uansett hvor vi gikk. Funfact: Chinatown på Manhattan har den tetteste befolkningen av kinesere på den vestlige halvkule. 

CHINATOWN 

Før vi forlot Chinatown kjøpte vi oss noen eksotiske frukter som de solgte fra ulike boder på gata. Husker ikke navnene nå i farta, men noe av det smakte i hvert fall godt. Spennende å prøve noe nytt :-) Etter å ha ruslet gjennom Østen skulle vi videre til Europa, nærmere bestemt Little Italy. 

Little Italy ligger nord for Chinatown, og er i likhet med nabobydelen er slags enklave - bare denne gang med italienere. Området har blitt betraktelig mer turistifisert med årene, samtidig som at mange de autentiske, gamle italienske restaurantene og butikkene har blitt lagt ned. Uansett, et veldig hyggelig område, synes vi! Mulberry Street var lagt opp som en gågate, og langs den lå restaurantene tett i tett. I tillegg var det boder som solgte cannoli og gelato og andre italienske godsaker. Jeg og Martin slo oss ned på en av restaurantene for å spise lunsj, pasta så klart. Før vi tok subwayen opp til Midtown igjen gikk vi blant innom en park i Bowery hvor vi ble sittende å se sykkelhockey (av alle ting?. Vi stoppet også innom et massasjested hvor vi kjøpte ryggmassasje for 10 dollar hver. Det var faktisk sykt digg! På kvelden gikk vi innom en pizzasjappe hvor vi kjøpe en slice hver, tok dem med oss til Bryant Park hvor de viste Dirty Dancing. Magisk siste kveld i The Big Apple! :) 

NEW YORK PT. 4

  • 07.09.2017, 04:28

Fredag morgen tok vi igjen subwayen til Lower Manhattan, nærmere bestemt til Ground Zero. Som kjent var det her World Trade Center stod før terrorangrepene 11. september 2001. I dag er det blant bygd et museum og et minnested om terroren som rammet New York denne høstdagen, og de nesten 3000 menneskene som mistet livet. Det regnet fra morgenen av denne fredagen, så vi startet med å kjøpe billett til National September 11 Memorial Museum. 

NATIONAL SEPTEMBER 11 MEMORIAL MUSEUM

I morgentimene 11. september kapret islamske terrorister fra Al-Qaeda to passasjerfly og krasjet dem inn i de to hovedtårnene i World Trade Center. To timer etter krasjet kollapset de to bygningene som hadde raget høyt over New York Skyline i en årrekke. Jeg var seks år da dette skjedde, men husker fortsatt at hele familien satt klistret til TV-en hjemme i sjokk over at noe slikt kunne skje. I museet, kun et lite steinkast unna der katastrofen fant sted, kan man se detaljerte tidslinjer av hvordan denne forferdelige dagen artet seg for ansatte i World Trade Center, flypassasjerne, brannmenn og politi, militæret og Det hvite hus. Sterke fortellinger i form av filmer, lydklipp, bilder og gjenstander. 

Det første bildet viser en informasjonsplakat som var plassert utenfor et av tårnene. Den ble funnet i ruinene etter tårnene kollapset. Mulig det er litt vanskelig å se på bildet hva som faktisk står skrevet, men det står blant annet en del fakta om World Trade Center. Dette enorme komplekset hadde 200 heiser, 1200 toaletter, 40 000 dørhåndtak, og kostet over en billion dollar (på 1970-tallet). På det nederste bildet ser dere Missing person-lapper folk hengte opp over hele byen på leting etter sine kjære. Hjerteskjærende å tenke på de som aldri kom hjem igjen..

Det var utrolig sterkt å gå rundt i museet og forsøke å ta innover seg hvor stor tragedie dette egentlig var, hvor mange som ble berørt, og hvordan det forandret en hel verden. Jeg og Martin var enige om at det var et veldig fint utført museum. Det sterkeste for oss var kanskje det å høre et lydopptak der en passasjer som sitter i et av de kaprede flyene ringer hjem til kjæresten for å fortelle hva som skjer og at han håper de treffes igjen. Anbefaler absolutt et besøk hit hvis man er i New York. 

GROUND ZERO

Etter museumsbesøket gikk vi ut til Ground Zero hvor det i dag er en vakker memorial for å minnes de som mistet livet 11. september. Der hvor tårnene stod er det i dag to store "basseng" hvor vannet renner ned i tilsynelatende intet. Rundt bassenget står navnene til de som døde i angrepet. Vi la merke til at det var blomster på flere av de innrissede navnene, og dette skyldtes at de hadde bursdag denne dagen. Minnestedet kalles "Reflecting absence". Like ved minnestedet er det blitt bygd One World Trade Center, som dere ser bilde av under her. One World Trade Center ble ferdigstilt i 2015, og er USAs og Vestens høyeste bygning. Tåka lå så tykt over New York denne dagen at vi faktisk ikke kunne se toppen av tårnet ordentlig. 

ONE WORLD TRADE CENTER

MADISON SQUARE PARK

Så beveget vi oss nordover mot Madison Square Park og Flatiron Building. På veien dit fant vi oss et koselig lite lunsjsted i Downtown. Flatiron Building er en ikonisk bygning i New York, mye fordi den faktisk ser ut som et strykejern. Vi slet litt med å finne den først, men så så vi opp - og der var den gitt, haha. Spenstig byggestil og veldig kult! Like ved ligger altså Madison Square Park, hvor vi kjøpte oss en is og tok en rast. 

FLATIRON BUILDING

Åh, denne byen altså <3 

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no